Takk for denne gang!
Ja, ja. Her sitter jeg, da. Litt småsliten fortsatt, og tenker tilbake på årets festival. Og filosofoferer litt. Tenk, det er hele 17 år siden vi gjennomførte den første Woodstockfestivalen på Motangen. Vi hadde tanker og drømmer og visjoner, den gangen, om at her skulle vi møtes, musikere i alle aldre, og i alle sjangere. Her skulle vi sette hverandre i stevne. Forbrødring over generasjoner og musikkstiler. Vi skulle ikke bli de største. Ikke den med flest headlinere og kjente navn. Vi hadde ingen illusjoner om å tjene penger. Kun å tilrettelegge for ren og skjær musikkglede for musikkelskere.
Vi skulle heller bli den festivalen med laveste ølpriser, selv om vi kjøpte inn det aller beste og dyreste fatølet som var å få tak i. Enkel og god kvalitetsmat og grei logistikk skulle være vårt varemerke. Og årets utgave var nettopp det. Jeg føler at alle de tankene våre fra år 2000 fikk et slags sertifiseringsstempel, og
ble nettopp det, en av de kuleste og snilleste, og flotttest musikalske festivaler.
Musikerne stiller alle opp. Dette er en helt vill dugnadsfestival. Og så dyktige, og dedikerte. Vi fikk oppleve mye forskjellig musikk og forskjellige artister. Det var fra sart og stillfaren gitarlyrikk, til desibel-intens rabalderrock. Og når jeg ser de sitte rundt det store leirbålet, natt til lørdag, og synger og spiller gitar sammen, ja da gir det hele en mening.
En ting er å tilrettelegge for kompleks teknikk som scener, lyd og lys. Det er også en annen viktig ingrediens; Nemlig Publikum. Det hele begynte som en litt utvidet venners vennersfest med hippietema. Det viste seg å være veldig populært. Og det har nå utviklet seg til å bli en storfamilie, som stadig vokser. Hippiehøgda, og Haldenhøla er to «områder» som har etablert seg. De legger så mye i pynting og oppstasing.
Det at alle setter på seg hippieklær betyr også at man tar på seg en varm, forståelsesfull og kjærlighetsgivende væremåte. Og alle er blide og koselige mot hverandre. Og de gir en positiv og fin ramme til musikerne. Og en egen festival-lirekasse-spillemand. Hvilke festival er det som har det?
Etterhvert har campingdelen av festivalen vokst veldig, men folk hjelper hverandre og tilrettelegger for hverandre. Alt er så groovy 
De hjelper også til med å rigge opp og ned den store scenen og sette ut benker og bord. Det er helt fantastisk. Det er ikke alle festivaler som kan skilte med et slikt publikum.
Hjelperne. Ja uten de frivillige hjelperne, hadde blitt vanskelig å få så fin flyt. De unge og blide hjelperne i sekreteriatet, og i bar og grill. De gjør en fantastisk jobb. Og så har du våre handymenn og -kvinner. Snekrer stands for strømskap, legger opp vann, henger opp plakater. Utrettelig ryddes det på toaletter, ordnes med duker, og tilførsel av varer til grillen, og kaffetrakteren. Visste dere at all kaffe er gratis. Vi spanderer
Også er det altså slik at vi i kommiteen, Roy, Per, Rune, Oskar og meg selv, sammen med Anette og Anita, og Tom, ja vi er veldig takknemlige for at dere alle er med på å gjøre denne festivalen til en realitet.
Vi får ikke takket hver og en, så vi får alle heller takke hverandre for en fin festival 2017. Håper dere alle har fått gode minner og føre opp i minneboka.
Takk for denne gang!
Sven Vidar Stenhammer
Festivalsjef
Alle foto: Jørgen Kirsebom