I helgen arrangeres Woodstock 3000 for tiende gang. Initiativtakeren forsikrer om at festivalen fortsatt er like hipp(ie).
POWER TO THE PEOPLE: En protestmarsj hører som oftest med når Woodstock 3000 går av stabelen. Kampsakene er mange – og fargerike.ALLE FOTO: VIDAR SANDNES
– Vi har tatt med oss idealene om «peace, love and understanding», selv om alle vi som arrangerer festivalen egentlig gikk glipp av 60-tallet, sier festivalsjef Sven Vidar Stenhammer.
For tiende gang siden oppstarten i 2000 ønsker han unge og gamle hippieaspiranter velkommen til en to dager lang feiring av verdens mest medgjørlige subkultur under Woodstock 3000 i Blaker.
Vennligere i hippieklær
Festivalsjefen tror hippiekulturens idealer fortsatt gir gjenklang hos mange i dag.
– Hele greia er egentlig en ganske naiv drøm, et slags blåøyd sidesteg i historien. Men tankene derfra har fortsatt verdi, og de bærer man med seg ennå, sier han og legger til:
– Det virker også som at folk blir litt roligere og vennligere når de får kle seg ut i hippieklær. Jeg tror at vi har truffet noe der.
PEACE AND LOVE: Camping – helst i tidsriktige vogner – er en essensiell del av festivalopplevelsen for mange.
THE MAN: Festivalsjef Sven Vidar Stenhammer.
Startet som OL-festival
Festivalen startet som et initiativ fra Stenhammer og kameratene i bandet Voice, som spilte sammen på 70-tallet.
– Vi har alltid likt å arrangere festligheter. Hadde vi ikke spillejobb, arrangerte vi vårt eget arrangement og spilte der. I 1996 arrangerte vi en liten OL-festival, og lovte oss selv at vi skulle lage hippiefestival neste gang. Fire år senere var vi i gang, forteller Stenhammer.
Vil forbli «far out»
Interessen for festivalen øker ifølge festivallederen smått, men jevnt for hvert år. I helgen er det anslått at mellom 300–400 mennesker vil gjenoppleve 60-tallet på Blaker.
– Det er vi veldig fornøyde med, og vi har merket en liten oppsving i år med godt forhåndssalg. Selv om de fleste sannsynligvis ser an været og kjøper i døra, sier han.
Tross interessen, har ikke Stenhammer og partnerne noen planer om å eskalere driften av festivalen.
– Festivalen er ment å være en møteplass, der unge får høre noe gammelt, og de gamle får høre noe nytt. Vi har fått fin kontakt med gode band og fått god kunnskap om teknikk. Det er alltid en avveining om vi skal gire opp eller holde det slik det er. Foreløpig er vi fornøyd med å være nisjefestival, forteller festivalsjefen.